Krokodilla Dorothy (55) fikk to unger til tross for overgangsalderen

Rødlista krokodilleart ble født i zoo for første gang på flere tiår. – En typisk siste krampetrekning, mener krokodillekspert om morens alder. MØNSTER:  - Den cubanske krokodilla er den mest aggressive krokodillearten, og de klarer ikke leve tett på mennesker fordi de går til angrep veldig raskt, sier Kees Ekeli, direktør for Akvariet i Bergen. Foto: Jacquelyn Martin / AP Photo / NTB Scanpix

(Dagbladet): To små krokodillebabyer så dagens lys i National Zoo i Washington denne måneden. Veldig overraskende, mente dyrepasserne i dyrehagen, som trodde den 55 år gamle krokodillemoren Dorothy hadde sluttet å legge egg for lengst.

Den cubanske krokodilla Dorothy ble i sin tid fanget på Cuba, før hun deretter ble fraktet til USA og dyrehagen i Washington. Arten er utrydningstruet og på «IUCN Røde liste over utrydningstruede dyrearter», og eggeklekking i fangenskap er svært sjeldne.

Derfor er Dorothys bidrag viktig, det er nesten 25 år siden forrige gang krokodilleunder ble klekket i zoo, melder nyhetsbyrået AP.

Les også om «Guinness World Records», som erklærte at den gigantiske saltvannskrokodilla «Lolong», fanget på Filippinene, er verdens største krokodille i fangenskap.

- Mest aggressive krokodilla

- At hun bare fikk to er en typisk siste krampetrekning. Krokodiller har ikke menopause på samme måte som mennesker, så hun må ha blitt gravid på den siste dagen i overgangsalderen, sier Kees Ekeli, direktør for Akvariet i Bergen.

Bergen-akvariet har siden 2002 sjøl hatt to cubanske, navnløse krokodiller. De to er rundt tretten år, og veier rundt 50 kilo i dag. Kostholdet består av 50 prosent fisk og 50 prosent kjøtt.

- Den cubanske krokodilla er den mest aggressive krokodillearten, og de klarer ikke leve tett på mennesker fordi de går til angrep veldig raskt. De tar det de finner på land, og kan løpe like fort som mennesker. Krokodilla tar deg igjen hvis du løper, sier Ekeli.

- Som en tørr skinnstøvel

Cubanske krokodiller blir rundt 50 år i naturen, så Dorothy må være en av de aller eldste mammakrokodillene, mener Ekeli. Krokodiller lever lengre i fangenskap, og noen arter kan bli opp mot 100 år, opplyser han.

- Det mest fascinerende med krokodillene er at de har vært uforandret i 100 millioner år. De har en sånn urtidsråskap, de viser ingen nåde har ingen medfølelse. De tenker bare på mat og bytte hele tiden, og spiser alt innenfor en størrelse de tror de kommer til å klare.

Den cubanske krokodilla har lenge ligget i konflikt med menneskene i hjemlandet.

- Siden det er mye konflikter mellom cubanerne og krokodilla har det enkleste for cubanerne vært å redusere bestanden. I en periode var bestanden nede i 100 stykker, sier Ekeli.

Forskere mener det er mindre enn 6000 ville cubanske krokodiller igjen i dag, fordelt på to små områder på Cuba. I verden finnes det 23 krokodillearter, og alle disse er fredet. Flere av artene er kritisk utdrydningstruet.

- Når man tar på en slik krokodille kjennes de harde og litt rue ut. Det er litt som en tørr skinnstøvel liksom. De er ikke glatte i det hele tatt.

Mister leveområdene

Veterinær og leder av dyreavdelinga i Kristiansand Dyrepark, Rolf-Arne Ølberg, sier til Dagbladet at krokodiller har en relativt liten hjerne, og at de derfor ikke er spesielt intelligente.

- Jeg tror ikke de filosoferer mye, men de er flotte, enkle dyr. Deres største trussel er at de mister leveområdene sine som mennesker ødelegger. Den amerikanske alligatoren holdt på å forsvinne. Det ble veldig få av dem på grunn av jakt, men så ble de totalfredet, og i dag finnes alligatorfarmer og farmer som driver kommersiell oppdrett.

I Kristiansand Dyrepark finnes artene nilkrokodille, amerikansk alligator og dvergkrokodille. Kjønnet til en krokodille er temperaturbestemt, og det er spesielt, mener Ølberg.

- De legger ofte mange egg. Hunnene graver hull i bakken, og så ligger hun ofte oppå og passer på reiret. Temperaturen på egget bestemmer om det blir en hunn eller en hann. krokodillene har omsorg for de små, og når eggene klekkes hopper de inn i munnen til moren før hun slipper dem løs seinere.

Som andre reptiler er de vekselvarme, og glad i å sole seg, sier han.

Ufortjent rykte

Krokodillene blir ofte oppfattet svært brutale fordi de river i stykker byttet før de svelger delene hele, opplyser Ølberg.

- De biter seg fast i byttet, og spinner rundt det før de river av et stykke. De biter ikke, men svelger det helt. Det er risikosport å ha nærkontakt med dem, de biter ekstremt hardt.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

Gardermoen: Mindre forsinkelser enn ventet

Flyene var forsinket med opptil en halv time på Gardermoen lørdag. – Det har gått greiere enn vi fryktet, opplyser Norwegian.

Sist helg var det store forsinkelser i flytrafikken på Gardermoen. Problemene med mangel på flygeledere har fortsatt også denne helgen. Lørdag, som man ventet skulle bli den verste dagen, gikk det imidlertid bedre enn ventet.

- Det ser ut som om vi har klart å begrense forsinkelsene. Siden Avinor varslet mangel på flygeledere har vi innført de tiltakene vi kan, sier pressekontakt Vibeke Krogh Erikstad i Norwegian.

- Vi har hatt noen forsinkelser på opptil en halv tilme, men det har gått greiere enn vi fryktet, sier Erikstad.

Fly er omdirigert

En god del flytrafikk som ikke skal til noen av lufthavnene på Østlandet er omdirigert, slik at den ikke går gjennom luftrommet som kontrolleres fra Røyken kontrollsentral. Dette gjør at man kan redusere omfanget av forsinkelser for flytrafikken til og fra lufthavnene på Østlandet, sier Marit Kjær,  vakthavende direktør på Oslo Lufthavn.

- Vi ventet mindre forsinkelser hele helgen og har hatt en punktlighet på 83 prosent. Det har gått bra, takket være at flyselskapene har vist veldig godt samarbeid, sier Kjær.

Hentet fra: aftenposten.no

Rune Langerud

-Ingen oppskrift på riktig sorg

TRAVEL DAG: Christin Bjelland, Nestleder i Støttegruppen for 22.juli har en travel dag. Foto: Per Flåthe/Dagbladet

UTVIKA (Dagbladet): I løpet av det året som er gått siden 22. juli 2011 har Støtteforeningens medlemmer stått sammen og jobbet for at pårørende og overlevende skal klare å takle hverdagen. En periode med mange utfordringer.

- Dette har vært en periode med stadig nye topper. Dagen i dag er en ny slik topp. Men det kommer flere, som 24. Augusetda dommer faller, når 22. Julikommisjonen legger fram sin rapport og ikke minst i forbindelse med erstatningssakene, forteller Christin Bjelland.

Sorgen

En av de sentrale oppgavene til støttegruppen det siste året har vært å hjelpe til og samle folk der det har vært grunnlag for å samles. Men en ting har ingen hatt fasiten på.

- Vi har ingen oppskrift på riktig sorg. Den er individuell. Det ser vi også inn i den enkelte familie, forklarer Bjelland.

Hun sier videre at framfor å lage en felles mal har gruppens medlemmer heller forsøkt å utnytte positivt for å gi hverandre styrke til å klare hverdagen.

Styrket ut

Christin Bjellands sønn, Vebjørn Bjelland Berg (16), er av dem som overlevde terroren på Utøya.

- Hvordan har han taklet året som har gått?

- Min sønn har kommet styrket ut av opplevelsen. Hans politiske engasjement gløder. Dette har han ønsket for å vise at Breivik ikke vant. Men mange voksne har problemer med å forstå at ungdommene går videre etter slike opplevelser, forteller Christin Bjelland.

Dagen hennes i dag blir å fylle leder Trond Blattmanns rolle, da han er på Utøya som far og pårørende. Han mistet sin sønn på utøya i fjor

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

Vil gifte seg med sin redningsmann

Hun overlevde Utøya-massakren for ett år siden. Nå vil Elisabeth Dreyer Sidselrud gifte seg med redningsmannen.

- Uten Martin hadde jeg ikke vært så heldig.tilbake på leir: ? En gang i framtida vil jeg gjerne også sende egne barn på sommerleir på Utøya, hevder Elisabeth Dreyer Sidselrud og har også selv lyst til å delta på flere AUF-leire der.

Elisabeth Dreyer Sidselrud fra Kongsvinger overlevde massakren på Utøya for ett år siden, skriver Glåmdalen.

Uten kjæresten Martin Christiansens tilstedeværelse, kalde hode og handlekraft i den ytterst dramatiske situasjonen, ville hun blitt et lett bytte for massemorderen. I sjokktilstand følte hun seg trygg der hun hukte seg ned bak en liten stein på et åpent område og var lett synlig.

Martin dro henne med seg videre, forbi to allerede døde ungdommer, ut i Tyrifjorden, rundt et fjellutspring og inn i det som viste seg å være en livreddende hule.

Nå har de avtalt å gifte seg, selv om det handler om langtidsplanlegging og neppe bryllup før i 2014. Også kommende år skal de bo hver for seg, Martin på Hønefoss der han er student, Elisabeth på Kirkenær, der hun som barnevernspedagog nå har fått ett års vikariat ved Kirkenær omsorgssenter for barn.

Vil på Utøya-leir igjen
De ble også kjærester på Utøya, under AUF-leiren der i 2007. Også i 2008, 2009, 2010 og 2011 deltok hun på den tradisjonelle sommerleiren. Hva tenker hun da om den framtidige bruken av Utøya, og som det er ulike meninger om?

- Vi tok tilbake Utøya allerede i august i fjor, da vi som ønsket det fikk komme tilbake dit. Sommerleiren der er det viktigste politiske verkstedet for AUF, og samtidig et fristed der du kan koble av. Dersom dette ikke fortsetter, er det etter min mening som å gi gjerningsmannen seieren. Jeg drar gjerne på leir der igjen, for det er ikke sånn den skal være, den Utøya-følelsen jeg nå har. En gang i framtida vil jeg gjerne også sende egne barn dit. Du blir sommerforelsket bare av å sitte på bakken der, og det er litt uvant for første gang på seks år ikke å bo i telt akkurat denne juliuka. Samtidig kan jeg ikke snakke for andre, og respekterer at det er ulike syn på dette.

Debatten om dette spørsmålet mener hun bør tas internt i AUF og i støttegruppa for Utøya-ofre.

Sover dårligere og spiser mindre
Allerede i morgen er hun tilbake på øya, på den offisielle ettårsmarkeringen, der også statsminister Jens Stoltenberg medvirker. Det samme er kjæresten Martin og hans 15-årige lillebror, som også overlevde fjorårets massehenrettelse av AUF-ungdom. Hvordan har så de siste månedene vært for Elisabeth?

- Jeg sover dårligere og spiser mindre, men det kan ha noe med rettssaken og at det nærmer seg datoen 22. juli å gjøre. Skvetter fortsatt av ulike lyder, men er blitt flinkere til å slappe av, etter en lang periode da det var helt umulig for meg å sitte stille i mer enn fem minutter. Etter morgendagen kan jeg også slutte å telle måneder, og begynne å telle år. Har klart å ta førerkort, og kjøpt meg bil. Avsluttet behandlingen hos psykologer ved DPS Kongsvinger. Tør nå gå 500 meter inn i skogen uten hele tiden å se meg utrygg tilbake. Klarer etter hvert å sitte med ryggen til utgangen i et rom, og også innerst ved et langbord. I mange måneder klarte jeg ikke det. Ser heller ikke lenger med skepsis på alle som kommer inn i et lokale.

Den plutselig ukontrollerte skjelvingen i høyrearmen og -hånda er dessuten i ferd med å forsvinne. Den oppsto eksempelvis en gang hun var med venner på hyttetur, og det ble løsnet et skudd ved ei nabohytte. Og en gang hun kom kjørende, og fikk se politibiler stående på begge sider av veien uten å vite hvorfor. Da klarte hun ikke en gang å gire, og kunne ikke kjøre videre på en stund.

- Fortsatt går jeg hos fysioterapeut og får behandling for «høye skuldre». Jeg føler også at tankene fortsatt er noe svevende og konsentrasjonen ikke alltid slik den var, men det har hjulpet meg mye å sette ord på ting og skrive det ned. Jeg prøver også å være litt hobbypsykolog på meg selv, med bakgrunn i hva jeg lærte om faget da jeg utdannet meg til barnevernspedagog.

Verre er det likevel ikke enn at hun er sentral i fylkespolitikken, som komitéleder for kompetanse og kultur.

I bursdag hos «redningskvinnene»
Også hun står fast på at kjærlighet avler kjærlighet, men:

- Jeg er også blitt veldig sint og kjent litt på hatfølelse, noe jeg aldri tidligere i livet har kjent så sterkt. Lenge var det vanskelig å begripe omfanget av hendelsen på Utøya, men plutselig skjønte jeg hva som var skjedd. Det var da jeg så Mohamad, som har måttet amputere både venstre arm og venstre bein, og sitter i rullestol. Alle de psykiske skadene er jo usynlige.

Mohamad Hadi Hamed fra Brumunddal var 21 år da han ble skutt flere ganger og svært alvorlig skadet ved pumpehuset, men da han vitnet i Oslo tingrett, sa han at han har et bedre liv enn gjerningsmannen.

- Jeg ser ikke på meg selv som noe offer. Det er ikke synd på meg, understreker hun.

I morgen drar hun for andre gang tilbake til Utøya etter det som skjedde for ett år siden, og som følge av sjokkreaksjonen husker svært lite av.

- Jeg husker at jeg syntes en person hadde funnet en merkelig måte å gjemme seg på, forteller hun i dag.

Personen var i virkeligheten død, og lå og fløt i vannkanten. I sin sjokktilstand tok ikke hjernen hennes til seg dette.

At hun til slutt ble plukket opp av to voksne kvinner i båt, husker hun bare bruddstykker av. I morgen er hun bedt i bursdagen til datteren til den ene av disse «redningskvinnene». Det skal foregå på Utvika camping, etter minnemarkeringen på Utøya.

Teltet og soveposen hun flyktet fra på Utøya har hun ikke ønsket å se mer til, men et par måneder etter massakren fikk hun tilbake en bag med endel klær oppi, de fleste ødelagt av fuktighet. Da hun åpnet bagen, følte hun det som et uforberedt slag i magen, for øverst lå det en lapp der det var skrevet ett enkelt, fembokstavers ord. I ettertid er det likevel også et symbol på at det gikk godt, for der sto det: Lever.

Hentet fra: nettavisen.no

Rune Langerud

Misfornøyd med Milan? Pengene tilbake!

FORSVANT: Zlatan Ibrahimovic og Thiago Silva dro fra Milan.

Denne uken mistet den italienske storklubben to av sine største stjerner, da Zlatan Ibrahimovic og Thiago Silva forsvant til franske Paris Saint-Germain.

Salget har gitt et solid økonomisk pusterom for Milan, men vil sannsynligvis gi utslag på den sportslige satsningen.

Sesongkortene som klubben solgte før de to spillerne forsvant, ble markedsført med en mulig kontraktsforlengelse med Silva, under slagordet «Milan er all in». Ambisjonen var å gjeninnta den italienske fotballtronen, men nå kan det se ut til at det målet blir satt på vent.

- Vi er forberedt på å betale tilbake penger til misfornøyde tilhengere, som ikke ønsker sesongkortet, sier klubbens visepresident Adriano Galliani, ifølge aftonbladet.se .

Eier av klubben, Silvio Berlusconi, er fornøyd med den økonomiske gevinsten salgene har gitt.

- Jeg har solgt Ibra og Thiago Silva, og dermed spart 150 millioner euro.

Spørsmålet er om tilhengerne er like fornøyd med klubben, som nå har endret slagord fra offensive «All in» til defensive «Dypt inn i sjelen – din for alltid».

Hentet fra: aftenposten.no

Karl Kristian Havik

Min 22. juli: – Satt i brudekjolen og gråt hele natten

(VG Nett) 22. juli var den lykkeligste dagen i Elisabeth Rutledals (33) liv. Men så fikk hun vite hva som hadde skjedd i Oslo og på Utøya.

Dagen terroren rammet Norge giftet Elisabeth seg med Lars Reidar Hegvik (33).

Men mens store deler av landet satt klistret til skjermen for å følge siste utvikling i Oslo og på Utøya, feiret det lykkelige paret kjærligheten i den største uvitenhet.

Ingen av de over 40 gjestene fortalte dem hva som hadde skjedd.

Dette er Elisabeths 22. juli historie:

«Den 22. juli var en av mine lykkeligste dager. Det er jo grusomt å si det, men det var den dagen jeg giftet meg med min beste venn gjennom 15 år. Vi giftet oss i Larvik Tingrett den 22. juli, og vi hadde selskap med 44 gjester senere på dagen. Det var en fantastisk dag for meg siden INGEN av gjestene våre nevnte hva som hadde skjedd i Regjeringskvartalet eller Utøya til meg. Jeg merket ikke noe til det hverken på gjestene eller noen ting».

Tungt etter bryllupet

- Jeg er veldig takknemmelig for at gjestene våre ikke nevnte noe om terroren som hadde skjedd den dagen. Jeg er en veldig følsom person og det hadde helt klart ødelagt hele dagen for meg dersom jeg hadde fått vite det, sier Elisabeth til VG Nett.

Først da festen tok slutt fikk også hun vite hva som hadde skjedd.

«Det ble ikke noen bryllupsnatt på oss for å si det sånn! Jeg ble sittende oppe hele natten i brudekjolen og kikke på nyhetene på TV-en og gråt og gråt. Det var helt uvirkelig at noe sånt kunne skje her i vårt gode trygge Norge! Det var en tung tid i tiden etterpå. Det var vanskelig å kunne glede meg over bryllupet. Jeg følte at det ble helt feil å være overlykkelig over dagen vår. Og jeg føler at det blir feil å feire bryllupsdagen vår den 22., så vi kommer til å markere det den 21. juli for fremtiden,» skriver Elisabeth i VGs minnekart.

- I ettertid fikk jeg vite at folk snakket om det utenfor, men siden jeg ikke røyker fikk jeg ikke det med meg. Da jeg fikk vite det fikk jeg sjokk. Det var så uvirkelig og fælt at noe sånt hadde skjedd i lille Norge, sier Elisabeth, som forteller at de ikke gikk og la seg før i 6-tiden.

Hun har nå forandret mening om hvilken dag de skal feire bryllupsdagen på.

- Jeg vil feire dagen vår, det er viktig å feire kjærligheten. Tankene våre vil alltid være hos alle som ble berørt av terroren, men det er også en dato jeg for alltid vil minnes med grenseløs kjærlighet.

Sjekket mobilen under bordet

Mari Drevsjømoen (23) og Adrian Rognerud (29) satt i bilen på vei til sin egen bryllupsfest da de hørte på radioen om eksplosjonen i Oslo 22. juli. Bare en time før hadde de gitt hverandre sitt ja.

«Dagen jeg giftet meg. En spesiell dag på flere måter! Dagen jeg ble gift med kjærligheten i mitt liv. Heldigvis ble ikke hele dagen ødelagt da nyhetene ikke kom for fullt før sent på kvelden da bryllupsfesten var godt i gang! Det vil for altid være en spesiell dag med noen av mine beste minner, men samtidig preget av en ufattelig hendelse og landesorg,» skriver Adrian i «Min 22. juli»-kartet.

- Under middagen så vi på folk at det hadde skjedd mer. Flere satt og leste nyheter under bordet og etter hvert gjorde vi det samme. Men vi prøvde å ikke lese for mye, det var på en måte vår dag, så vi ville heller ta det etterpå, sier Mari til VG Nett.

Først da det lykkelige paret kom til hotellet etter festen slo virkeligheten inn.

- Det ble en litt trist bryllupsnatt. Vi fikk innover oss alt som hadde skjedd og ble ganske sjokkert.

Dagen etter hadde Mari bursdag. Nå, snart ett år senere, har paret bestemt seg for å feire kjærligheten som vanlig 22. juli.

- Når vi feirer og gjør noe positivt, flagger Norge på halv stang, så vi vil alltid bli minnet på det. Jeg vil tenke på dagen som noe positivt, og jeg hadde dårlig samvittighet for det i begynnelsen. Men han kan ikke stoppe livene våre helt og han skal ikke få ødelegge dagen vår, selv om vi selvsagt tenker på det, sier hun.

Sov fire timer

Dagen etter terrorangrepet, 23. juli, giftet Sandra-Camilla Bekkevar Arnesen (21) og Tommy Arnesen (28) seg.

«Alle ble helt sjokkert og skjønte egentlig ikke at det hadde skjedd. Vi skulle gifte oss dagen etter så vi lurte på om dette kom til å gå bra. Jeg og mannen min lå på hotellrommet fram til klokken to på natten å så på TV og så at antall døde økte hele tiden. Men vi tenkte at vi må sove litt vi skal jo tross alt gifte oss i morgen sa vi til hverandre», skriver Sandra-Camilla omsin 22. juli.

- Vi fikk vel fire timer søvn. Vi var selvsagt nervøse begge to, og hadde det i baktankene at det hadde skjedd en så stor katastrofe. Presten spurte om hun kunne ta det som hadde skjedd med i talen, det ble fint, sier hun til VG Nett.

- Stemningen under festen var faktisk bra, den var verre dagen før da det var så mye usikkerhet. På søndagen tenkte vi tilbake at er det mulig at dette faktisk har skjedd.

Hele verden

Få dager før ettårsmarkeringen har flere tusen delt historier fra hele verden i minnekartet.

Der kan du lese hvordan folk opplevde å få vite om terroren, enten om de var like ved bomben eller på ferie i utlandet.

I kartet er det blant annet historier fra Inger Marie, som traff kjæresten 22. juli og nå venter barn.

Nils fikk klem av en kassadame i USA, Han Tore (34) var på oppdrag i Afghanistan og Veronica Dyreng (32) feiret nyttår med indianere.

- VG ønsker med dette å lage et øyeblikksbilde av hvor folk var når de fikk høre om det som hadde skjedd i Oslo og på Utøya – og hva de tenkte der og da, har ansvarlig redaktør Torry Pedersen i VG tidligere sagt.

Han håper det kan bli et historisk dokument som det kan være interessant å vende tilbake til i lang tid fremover.

Hentet fra: vg.no

Rune Langerud

- Det var magisk da den gikk i

Espen Kofstad vant sin første Challenge Tour-tittel. VANT: Espen Kofstad vant sin første Challenge Tour-tittel.

Espen Kofstad vant i sin første Challenge-tour lørdag ettermiddag. Challange-touren er nivået under Europatour og de siste dagene har Losby-golferen Kofstad kjempet i toppen i Acaya Open.

Danske Joachim B. Hansen var Kofstads nærmeste konkurrent, men med en fantastisk avslutning av nordmannen med to birdies og én eagle på de fem siste hullene klarte ikke Hansen å henge med. Dermed kunne Espen Kofstad strekke armene i været for sin første Challenge Tour-tittel.

- Det var magisk
- Jeg er så glad at jeg skjelver som et løv. Jeg er henrykt, det er så utrolig herlig å vinne. Slagene satt i hele dag, og jeg er stolt av hvordan jeg spilte, ettersom jeg aldri har vært i ledelsen før sisterunden før, sa han til europeantour.com etter runden.

- Da jeg senket bunkerslaget for eagle på det første hullet fikk jeg følelsen av at dette kanskje var dagen min, men så begynte Joachim å spille utrolig bra, og slo hvert eneste slag helt perfekt. Han var uheldig som slo innspillet for langt på det siste hullet, det er alltid tøft å se en «kollega» avslutte slik. Jeg var forberedt på play-off. Det var uheldig for ham, men han spilte utrolig golf hele uken. Putten på det 17. var definitivt dagens høydepunkt. Det var magisk da den gikk i, og det var ganske mange tilskuere rundt som jublet vilt da den gikk i.

Inne blant de 15 beste
Med seieren kunne Kofstad innkassere 25 600 euro, nærmere 190 000 kroner. Det fører nordmannen inn blant de 15 beste på pengelisten, noe som også er kravet for å sikre spillerettighetene i Europas gjeveste selskap i 2013.

Hentet fra: nettavisen.no

Rune Langerud